SUBSUS #1 (2018)
Et tverr-kunstnerisk samarbeid med dansekunstnerne Alexander S. L. Aarø og Annette Brandanger, videokunstner André Wulf og lydkunstner/musiker Morten Minothi Kristiansen, og Inger-Reidun Olsen som dansekunstner, video assistent og dramaturg.
Forestilling ble avholdt i Desember 2018 på Fyrhuset i Kværnerbyen, Oslo.
Grunnkonsept: André Wulf, videreutviklet i samarbeid med Alexander Aarø og Inger-Reidun Olsen
Tematikk; Alexander Aarø, videreutviklet i samarbeid med André Wulf og Inger-Reidun Olsen, og deretter med alle i prosjektet.
Produsenter: Alexander Aarø og Inger-Reidun Olsen
Tematisk henter performance arbeidet blant annet inspirasjon fra historien om karakteren “Tusten” av Tarjei Vesaas, det gjenspeiles i performancens kompleksitet i uttrykk og stemninger, og i form og estetikk, med bilder og glimt av
kunstnersjelen som finner sammenhenger i kaos og som kan hvile i hvert øyeblikk og hver sanseopplevelse.
Samarbeidet mellom kunstnerne er bygget ut fra anarkistisk tankesett og holdning til hverandre, der ingen dikterer hva noen andre skal gjøre, men at alle velger sine egne rammer og fokusområder, og uttrykk som de selv finner interessant. Dramaturgisk sett og metodisk for samarbeidet står devicing-metoden sentralt.
I tråd med prosjektets tematikk spiller vi forestillinger i rom som ikke er typiske scenerom. For oss er det interessant
at rommene har særegenheter som legger føringer som vi og utvalgte scenografisk elementer kunne gå i dialog med.
I 2018 utforsket vi Fyrhuset i Kærnerbyen. I 2019 jobbet vi i rommet Åpen Scene (Ibsen Scene) (tidligere het Påfugelen - Perlen). Hvert av disse stedene satte sitt preg på forestillingene.
Vi utforsker hvordan samspillet mellom de forskjellige komponentene; lyd, lys, bilde, scenografi, rom, kropp og bevegelse, for å finne og la strukturer der vi skaper kunst sammen, få oppstå. Ikke én bestemt forestilling eller struktur, men en forestilling som sonderer i et visuelt, auditivt, og bevegelsesmessig landskap. En av de viktigste komponentene er å ha
tillit til hverandres valg i øyeblikket, og så snakke om det i etterkant for å fordøye og sette ord på de prosessene som foregår, ikke for å ha en lik forståelse men som en metode for å utvide vår bevissthet om de valgene hver av oss that i
øyeblikket og for å tydeliggjøre vår egne prosesser og hvordan det gir utslag i vårt felles uttrykk. Hva slags rom kan vi alle leve og skape i samtidig? Hva synes den enkelte at er interessant å gjøre når en egentlig står helt fritt til å velge sitt eget uttrykk, hvilke elementer få plass? Hva velges bort?
Prosjektet er støttet av Norsk Kulturråd, Fri Scenekunst Dans og Fond for Lyd og Bilde.
Foto: Screengrab fra videodokumentasjon.
Et tverr-kunstnerisk samarbeid med dansekunstnerne Alexander S. L. Aarø og Annette Brandanger, videokunstner André Wulf og lydkunstner/musiker Morten Minothi Kristiansen, og Inger-Reidun Olsen som dansekunstner, video assistent og dramaturg.
Forestilling ble avholdt i Desember 2018 på Fyrhuset i Kværnerbyen, Oslo.
Grunnkonsept: André Wulf, videreutviklet i samarbeid med Alexander Aarø og Inger-Reidun Olsen
Tematikk; Alexander Aarø, videreutviklet i samarbeid med André Wulf og Inger-Reidun Olsen, og deretter med alle i prosjektet.
Produsenter: Alexander Aarø og Inger-Reidun Olsen
Tematisk henter performance arbeidet blant annet inspirasjon fra historien om karakteren “Tusten” av Tarjei Vesaas, det gjenspeiles i performancens kompleksitet i uttrykk og stemninger, og i form og estetikk, med bilder og glimt av
kunstnersjelen som finner sammenhenger i kaos og som kan hvile i hvert øyeblikk og hver sanseopplevelse.
Samarbeidet mellom kunstnerne er bygget ut fra anarkistisk tankesett og holdning til hverandre, der ingen dikterer hva noen andre skal gjøre, men at alle velger sine egne rammer og fokusområder, og uttrykk som de selv finner interessant. Dramaturgisk sett og metodisk for samarbeidet står devicing-metoden sentralt.
I tråd med prosjektets tematikk spiller vi forestillinger i rom som ikke er typiske scenerom. For oss er det interessant
at rommene har særegenheter som legger føringer som vi og utvalgte scenografisk elementer kunne gå i dialog med.
I 2018 utforsket vi Fyrhuset i Kærnerbyen. I 2019 jobbet vi i rommet Åpen Scene (Ibsen Scene) (tidligere het Påfugelen - Perlen). Hvert av disse stedene satte sitt preg på forestillingene.
Vi utforsker hvordan samspillet mellom de forskjellige komponentene; lyd, lys, bilde, scenografi, rom, kropp og bevegelse, for å finne og la strukturer der vi skaper kunst sammen, få oppstå. Ikke én bestemt forestilling eller struktur, men en forestilling som sonderer i et visuelt, auditivt, og bevegelsesmessig landskap. En av de viktigste komponentene er å ha
tillit til hverandres valg i øyeblikket, og så snakke om det i etterkant for å fordøye og sette ord på de prosessene som foregår, ikke for å ha en lik forståelse men som en metode for å utvide vår bevissthet om de valgene hver av oss that i
øyeblikket og for å tydeliggjøre vår egne prosesser og hvordan det gir utslag i vårt felles uttrykk. Hva slags rom kan vi alle leve og skape i samtidig? Hva synes den enkelte at er interessant å gjøre når en egentlig står helt fritt til å velge sitt eget uttrykk, hvilke elementer få plass? Hva velges bort?
Prosjektet er støttet av Norsk Kulturråd, Fri Scenekunst Dans og Fond for Lyd og Bilde.
Foto: Screengrab fra videodokumentasjon.
